Jeg er en «gamer», og har vært det i alle år. Det er ikke bare PC spill, men konsoll, brettspill, rollespill og alt der i mellom. Men spørsmålet er egentlig om vi burde beskytte barna mot spill, og det kan være bra å finne ut hvordan har spill utviklet seg gjennom tidene?
Når jeg begynte å spille på en klassisk Nintendo på 80-talet hadde vi noen få spill. Det var andre som hadde andre konsoller og spill, og vi dro til hverandre eller byttelånte. Jeg skaffet meg etter hvert en Amiga 500+ og brukte alle konfirmasjonspengene mine på en helt ny PC i 1997.
Den gang var var mest vi barna som spilte, selv om jeg husker mor på krakken framfor TVen «hoppe» med kontrolleren i Super Mario Bros. Det var da snakk om å sitte for mye framfor TV’en at «øynene kommer bli firkantet» og at vi måtte komme oss ut også, noe vi motstridig gjorde. Vi hadde husarrest, men også «utearrest» så vi ikke ble sittende for mye inne.
Men selv om jeg har hatt glede og nytte av det, så betyr ikke det at jeg ikke kjenner mange som har tatt «skade» eller angret all tid de har brukt på spill.
Spill som digitalt dop
En viktig utvikling for spill og gaming er hvordan de har inkludert psykologi for å skape avhengighet hos brukerne. Det er mange spill der ute som er spesielt designet for å øke dopaminproduksjon, det er noe mange voksne har opplevd med sine mobilspill. Dette er noe som det jevnlig skrives artikler om, men der jeg hører mange foreldre klage på at barna spiller for mye. Men ofte kan foreldrene ha sine egne mobilspill de bruker timevis på, sånn som Candy Crush, Wordfeud og Angry Birds.
Studier viser til at 1/10 kan få problemer med gaming, men da er det viktig å tenke på at 9/10 ikke har det! Men for å gjøre en ting klart; Gaming er ikke dårlig. Men misbruk, overbruk og avhengighet er en risiko som vi må lære barna våre. Om du var en av de som spilte mye før og når du ble voksen sluttet med det og det var ikke noe problem, så er det ikke det samme når barna gjør det i dag. Som sagt mange spill i dag er designet for å skape avhengighet. Men mange spill er ikke det, de er lærerike og engasjerende, men for å vite hvilke som er bra så må vi selv sette oss inn i det, for og sammen med barna.
Den eneste fornuftige måten å vite hva som er bra og dårlig, foruten om å reflektere over vår egen oppførsel, er å engasjere oss i barnas spill og bruk av underholdning. Lære de gode vaner og hjelpe de å regulere hvor mye og hva de spiller.
Fordeler med å være en gamer
Det har i senere tid kommet en del studier kring fordeler med spilling og unike fordeler som en gamer kan få. Alt fra å bli smartere til å lindre smerter, traumer eller lese- og skrivevansker. Dessuten så har gamere ofte lært seg bedre engelsk og spiller man med andre er man dessuten både sosial og man lærer seg å samarbeide.
Så alt i alt er det mye godt som kan komme ut av å spille, men fordelene variere så klart. Jeg har selv begynt min interesse for data og internett med gaming. I tillegg har jeg knyttet vennskap lokal, nasjonalt og internasjonalt, og lært meg mye bedre engelsk. Det har vært en trøst, en støtte og en flykt fra tøffe dager. Det har vært lærerikt, interessant og bra mental trening.
Jeg håper flere finner gleden i å spille, men ikke på bekostning av de andre viktige delene av livet vårt. Spill beriker, men det skal ikke ta over.
Så hva gjør vi nå da?
Begynn med å snakke sammen, det kanskje blir en gjenganger i denne bloggen, men det er noe av det viktigste vi gjør. Spør barna om deres interesser og lær deg mer om de. Les blogger, se andre som spiller på Youtube eller spill litt selv. Deretter handler det om å engasjere seg, finne spill som passer deg og barnet og lær om de ulike spillenes fordeler og ulemper. Det er forskjell på oss som personer og vi har alle ulike utfordringer og forutsetninger. Så se på spill som en av flere aspekter i livet som kan gi oss mer verdi og kan være en resurs, men for mye av det gode er for mye av det gode.
Om det finnes interesse kan jeg plukker ut noen bra spill som passer barn og voksne eller gjør en vurdering av de spill som er populære.